Dette sier elevene!

Jeg mener opplæringsmodellen som glassfaget praktiserer er en veldig lærerik og praktisk måte å få tilegnet seg faget på. Man jobber selvstendig og kan jobbe i sitt eget tempo til en viss grad. Man lærer mer ved å selv kunne sette teorien ut i praksis enn å bare lære teorien.

Opplæringsmodellen:

Utdanningen går over 4 år, først grunnkurs (eller tilsvarende bestått allmennfag) så 3 år i bedrift hvorav det første året blir delt på å være 30 uker på Glassfagsenteret Tinius og resten i bedriften. De 30 ukene er fordelt utover året i 4 puljer, slik at man kan sette teorien ut i praksis i bedriften. Dette er gjort for at de som kommer fra en ensidig bedrift får gjennomgått det de mangler fra andre områder av faget.

Det er nettopp denne delen av glassfaget som er spesiell og som sikrer faget at de veldig få lærlingene som nettopp tar denne spennende utdanningen fortsetter i en bedrift. Glassfaget er et særløpsfag ettersom man går rett fra grunnkurs og til lærebedriften, slik sikrer lærlingen seg en plass hos en lærebedrift. Dette hindrer at man kanskje risikerer å stå uten lærekontrakt etter å ha fullført skolen, som da ville vært bortkastet. I og med at det bare er ett studiested i hele landet og mange må flytte hjemmefra for å ta utdanningen, er det nok mer motiverende å vite at man er sikret en lærekontrakt før man reiser av gårde. Det er ikke bare denne delen av utdanningen som er spesiell, undervisningen er også litt utenom det som er vanlig ved andre skoler.

Undervisningen:

ndervisningen er basert på større egenaktivitet hos lærlingen, som bidrar til at lærlingen deltar mer enn at man skal sitte i et klasserom og bli fortalt hva og hvordan man gjør ting. Selvfølgelig blir alt gjennomgått av faglærer først, men så må lærlingen selv gå gjennom teorien ved f.eks. å svare på spørsmål eller gjøre praktiske tester og oppgaver.
Undervisningslokalene består av elevkontorer, verksted og ett felles møterom. På elevkontorene har hver enkelt lærling en egen pc, alt av besvarelser og teori oppgaver blir gjort med bruk av dataverktøy. Med denne ordningen lærer lærlingen seg samtidig å bruke en data, som er et hjelpemiddel i de fleste bedrifter i dag. På verkstedet gjør lærlingen praktiske oppgaver innen de forskjellige områdene som faget omfatter, enten det er skjæring av glass, produsere isolerruter, lage rammer, bytte bilrute osv.


Denne opplæringsmodellen fungerer veldig bra og lærlingen lærer ikke bare faget men han lærer også å jobbe individuelt og hva det innebærer. Jeg mener man blir mer selvstendig med denne modellen i forhold til den ”normale” opplæringsmodellen som andre skoler praktiserer. Ikke bare lærer man selve faget, men man lærer også alt det andre som inngår i det å drive et glassmester firma. Utdanningen gir også mulighet til de som ligger på et høyere nivå å jobbe videre med andre ting og eventuelt forberede seg til et glassrådgiver kurs hvis det er ønskelig. Jeg mener at opplæringsmodellen for Glassfaget fungerer meget godt og gir lærlingen den utdanningen som kreves.


Reidar K. Kvennejorde