Elevprosjekter

Glasslinja på Tinius Olsens skole på Kongsberg sikrer ikke bare rekruttering til glassfaget. Miljøet og utfordringene i en av glassbransjens fagbaser gir unge utøvere spennkraft til å være med på å utvikle byggfaget i en retning som egger fantasien og kan gi bransjen store oppgaver.

Jan Fjordvang og hans stab på Glasslinja, Tinius Olsens skole ville i årsoppgaven for avgangselevene pense dem inn på de utfordringer morgendagens husbygging kan by glassbransjen. Tenk deg at du blir kontaktet av en oppdragsgiver som ønsker å få laget en prototype på en glassoverbygget boenhet, et slags hus i huset. Slik lød innledningen til den oppgave avgangsklassen våren -99 fikk. Og oppgaven lyder videre: Byggherre ønsker et klimaskille mellom seg og det barske vinterværet. Samtidig er han miljøbevisst Han vil at løsningen skal ha en kombinasjonsfunksjon. En notis i Gøteborgposten i januar i år, fikk lærerstaben til å spørre om det hadde vært svenske industrispioner på Glasslinja.

UTFORDRING FOR UNGE FAGFOLK

 

 

Bilde:Mads Knutsen (tv.) og Stig Ruben Thuv fra avgangsklassen ved Glasslinja, Tinius Olsens skole på Kongsberg med daglig led

 

Huset i huset» skulle elevene designe, tegne og kalkulere. De skulle lage en prototype på en glassmodul som skulle være:
Gjennomskinnelig, den skulle slippe lyset gjennom.
Gjennomsiktig i størst mulig grad.
Være tett mot nedbør.
Vindtett.
Være tilnærmet vedlikeholdsfri.
Være isolert mot langbølget stråling.
Kunne brukes som solfanger.


En lang rekke oppgaver ble pålagt elevene. Og DE har gitt begrunnede vurderinger for sine valg. Vi har gått nærmere inn på den besvarelse lærerstaben anser for å være den mest gjennomarbeidede og som har fått diplom, «Comfort 2000» ved Mads Knutsen og Stig Ruben Thuv, henholdsvis fra Bryne og Bodø.

GLASS GIR JEVN TEMPERATUR

Glass ble valgt som materiale fordi det gir jevn temperatur inne i glassbygget. Det ble valgt et 2-lags energiglass ytterst med energibelegg på det innerste glasset. Et slikt glass slipper gjennom kortbølgede stråler fra solen, og hindrer langbølgede stråler i å slippe ut. Overopphetingsproblemet ble løst ved å bruke et enkelt sol- og varmeregulerende glass, og det ble opprettet en varmefanger for å holde på solvarmen. Varmen ble ledet ned til bakken og inn i et varmemagasin. Kravet til glasstykkelse i tak er fulgt, maksimalt 14 mm med den type profiler som ble valgt, glasset er 4 mm herdet på utsiden for å tåle belastninger, og laminert på innsiden for å fange opp evt. glassbrudd. - 12 mm - 4 mm plantherm - 6mm laminert COOL LITE SKN 172. Elevene har fulgt Glassbransjeforbundets retningslinjer. Det er lagt inn varmefanger i glasset og solcellepanel som fanger opp energi hele året.

REALISTISK OG MED MYE LÆRDOM

Elevene har vært opptatt av U-verdier, og har nøye fulgt de regler som foreligger. Under arbeidet har de konsultert en lang rekke instanser og enkeltpersoner, og har opptrådt slik de hadde måttet gjøre dersom dette var en reell oppgave pålagt dem som yrkesutøvende glassfagfolk. En oppgave som dette er selvsagt utviklende og lærerik, og de ferdige løsningene må elevene pledere i plenum og få ros og ris for det de har gjort. Det nytter ikke å komme med fiktive løsninger.

Her må laboratorieprøver legges frem og utregninger, og ikke minst presentasjonen er det viktig å få øvelse på. En skal kunne argumentere for sine tilrådinger overfor kravstore byggherrer. På Glassfaglinja er det ikke nok å bruke DAK. Komponenter og skisser skal være håndtegnet. Problemene skal løses på «gamlemåten», den gir best læring. I omkostningsoverslaget for glasshuset som måler 23 x 23 meter og som er tenkt supplert med husmoduler innenfor glasset, opereres det med reelle priser.

OVERRASKENDE RIMELIG

I forhold til at dette er en prototype, er det overraskende rimelig. Totalsummen lyder på kr 2.162.000.- Kostnadene er fordelt med kr 200.000 for stålkonstruksjonen ferdig levert og oppsatt med sammensveiset firkantstål. Isolerglass og laminert glass, henholdsvis kr 772.000 og 714.000. Aluminiumsleveransene ca 164.000 pluss evt. lakkering. Som dør er valgt std. SAPA Front dør 1500x2100 mm til kr 8.500 og skyvedør med lås, for at biler skal kunne kjøres inn 5.9 m x 2.40 til kr 13.500. Mads Knutsen og Stig Ruben Thuv argumenter for glassbygget med at det er tale om vedlikeholdsfrie og varige materialer. Glass gir en effektiv klimaskjerm i et vind- og nedbørrikt land.

ENKELT BOLIGBYGG UNDER «OSTEKLOKKE»

Med et glassbygg rundt boligen din - en «osteklokke» så å si - kan huset bygges lett og enkelt, uten at en trenger spesiell isolasjon. Designmessig står en også friere, og kan bygge huset ut eller ned i takt med behovet. Bruk av varmefanger og solcelle kan redusere behovet for strøm. Varmen inne under glassklokken skal styres av termostat og være ens året gjennom. Helsemessig kan en værhud i glass rundt et hus, by store fordeler. Ren, renset luft er en stor gevinst i forhold til allergier, behagelig temperatur øker trangen og muligheten for uteliv. Skadelige UV-stråler holdes unna. For eldre som synes vinteren er en vond og kald tid, og som plages av is og dårlig føre, er uteliv rundt huset et alternativ som gjør det mulig å spasere langs vintergrønne plener. Innbrudd hindres, brannrisiko reduseres, og en kan gjerne montere sprinkleranlegg for ekstra trygghet. Samfunnsøkonomisk kommer det inn som en plussfaktor at glass og aluminium er gjenvinnbare materialer.

Glass&Fasde Nr 2 1999

< Forrige		Neste >