Historikk

Thor Inge Haltvik er én av de 12 første lærlingene, som er opptatt ved den sentrale lærlingeskolen for glassfaget. Skolen ble åpnet i januar etter at partene i arbeidslivet hadde jobbet i nærmere 4år, først med opplæringsplanen, deretter med å finne et høvelig sted for den fremtidige skolen. Den fant de på Kongsberg.

Bilde: Tor Inge Haltvik En av Norges første lærlinger på Glassfagsenteret

Arbeidsgivernes manglende vilje til å diskutere kroner og Øre under tariffrevisjonen i 1984 ga partene i glassfaget mulighet til å diskutere bransjens framtid. Den fortonte seg akkurat da mørkere enn utsiktene til en forhandlingsløsning. Ett resultat av disse første samtalene ble presentert for offentligheten i januar i år. Den første sentrale lærlingeskolen for glassfaget ble åpnet. Den ligger på Kongsberg.

Et annet resultat av tariffrevisjonen det året var at medlemmene i N.A.F. meldte seg ut og dannet Glassbransjens Arbeidsgiver-organisasjon som en frittstående forening. Og lærlingeskolen er et resultat av samarbeidet mellom den og "Bygning i dag", godt hjulpet av Tinius Olsens skole på Kongsberg, fylkesskolekontoret i Buskerud og departementet. Åpningen av skolen skjedde ved å knuse et stor vindu, en noe uvant seremoni for byrå- sjef Randi Kittelsen i Kirke- og undervisningsdepartementet. Men moro var det, lell.

Jeg opplevde bransjen som negativ, forteller sekretær Kjell Øvergård i "Bygning i dag" og minnes forhandlingssituasjonen for snart 4 år siden. Han er nå formann i Opplæringsrådet for glassfaget og tillegges en stor del' av æren for etableringen av skolen. Vi hadde sittet sammen i tre dager og to netter. Uansett framstøt fra vår side, ble vi møtt med et bastant arbeidsgiver-njet etter diktat fra høyeste arbeidsgiverhold. Klokken to om natta foreslo jeg at vi heller burde diskutere bransjens framtid framfor penger da vi likevel måtte sitte sammen.

Begge parter hadde lest årsstatistikken fra Rådet for fagopplæring i arbeidslivet (RFA), som fortalte at det ikke fantes en eneste lærling i glassfaget. Vi ble raskt enige om å sende en felles henvendelse til myndighetene. Siden har det gått slag i slag, vi fikk godkjent opplæringsplanen og nå er skolen ferdig, sier en fornøyd Kjell Øvergård. Den sentrale lærlingeskolen holder til i nye lokaler på Kongsberg og er tilknyttet Tinius Olsen skole. Dette er ingen privatskole som navnet skulle tyde på, men en offentlig videregående skole med over 640 elever, vesentlig knyttet til de tekniske fag, men den har også en tømrer-avdeling.

Årsaken til at det ikke har vært egen skole for dette faget skyldes lavt antall lærlinger i det enkelte fylke. Denne skolen skal ta imot lærlinger fra hele landet. Det første kullet har elever fra Kirkenes i nord til Brevik i sør. Hele 5 lærlinger kommer fra Bergen. Blant deltakerne finner vi også Jon Arne Rødseth. Han er selvstendig næringsdrivende fra Mjøndalen, med behov for videreopplæring og perfeksjonering. Han har også behov for svennebrev for å kunne ansette lærlinger.

Departementet og fylkeskommunen har bevilget 1,4 millioner kroner til kjøp av maskiner og utstyr. Selve faget omfatter vanlig glassarbeid, produksjon og montering av glass og kunststoff i transportmidler og innrammingsarbeid, blyglass-arbeid , sliping og bearbeiding av glass. Videre produksjon, lagring og transport av isolerglass, sammenbygging og montering av fasadeelementer i metall eller kunststoff. Faget omfater også framstilling av herdet glass og all annen bearbeiding

At skolen har vært et lenge følt savn ble markert på en overbevisende måte under den høytidelige åpningen. Nestformannen i Bygning, Kjell Martinsen, overrakte et litografi til skolen og en sjekk på I0.000.- kroner. Bygning er det LO- forbundet som organiserer det største antall lærlinger og har nå ansatt egen sekretær, som skal arbeide spesielt med Fagopplæring i arbeidslivet.

TEKST OG FOTO: Odd Harald Røst